Handlefrihet for MEG?!

 

På fredag leste jeg A-magasinet om disse tre venninnene som hadde inngått en avtale om ikke å shoppe på et år. Ett år! 

Ikke klær, ikke ting til huset, ikke leker til ungene, ingenting - anna enn mat! En av dem fikk heller ikke tillatelse til å kjøpe seg ny truse da hun glemte å ta med seg rene når hun skulle på tur. Da fikk hun en oppmodning om å vaske trusa på kvelden og tørke den på badegulvet over natta ...

Egentlig burde det jo ikke være imponerende. Vi har stort sett det  vi trenger alle sammen. Sannheten er vel at vi har for mye, og nærmer det kinesiske uttrykket om at når vi har for mye ting, er det tingene som eier DEG, ikke omvendt. 

Likevel ble jeg fascinert. Mest fordi jeg er overbevist om at jeg ikke har sjanse til å klare det. Ikke det at jeg er noen stor-shopper - men jeg elsker å gå å rusle i små nisjebutikker og koser meg med bakrunnsmusikk og med å se på på fine ting. Og - kjøpe dersom jeg faller for noe jeg liker. Og det gjør jeg lett. For ikke å snakke om alt ungene "trenger". Nye hansker, ski, matbokser, truser, sokker, støvler, ullundertøy. 

Ikke noe av dette fikk damene i artikkelen kjøpe. I stedet bøtte de klærne som gikk i stykker, skiftet glidelåser, byttet med hverandre, arvet og strikket. Ja, en av dem lærte seg sågar å hekle. Innimellom hadde de bytte-kvelder, der de tok med seg ting de ikke lenger trengte, og byttet seg i mellom. Venner og familie som visste om prosjektet donerte ting og tang som de ikke lenger trengte.

Å, jeg ble så glad! Tenk,  for noen flinke, miljøbevisste, fornuftige damer!  Og det som var noe av det mest interessante med artikkelen var den følelsen damene satt igjen med under prosjektet. Allerede etter få dager fikk de en god følelse inne i seg. De fikk mer tid, penger og bedre humør.

Etter et år uten shopping kunne de slå fast etter å ha bladd gjennom reklamebladene som kom i posten, at de fortsatt ikke trengte noe. 

Jeg er dessverre ikke der enda. Vi har nettopp flytta inn i nytt hus, og jeg tenker på innredning av huset døgnet rundt. Får jeg et reklameblad i hendene kan du være sikker på at jeg finner noe som er helt uunnværlig til meg, til huset eller til ungene...

Men en spire er sådd, og jeg leker med tanken om å innføre "handlefrihet " som nyttårsforsett i 2013. Noen som er med? 

(Dessverre er jeg en sånn som kanskje trenger omvendt psykologi: om noen sier til meg at bør slanke meg, kan du være sikker på at jeg hiver i meg de feteste kakene som finnes. Og tanken på null shopping fikk meg nærmest til å løpe ut og kjøpe disse vakre blomstene: ) 

 

MEN! Neste år da skal det skje. Trur eg. 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits